Type 2 – 50 år til nytte og glede

sep 8th, 2002 | By | Category: Diverse

Selv om Volkswagens 50 år i Norge gjerne blir representert med Bobla, har vi hatt Transporteren nesten like lenge. Det aller første eksemplaret ble bygget så tidlig som i 1950. De første bilene kom til Norge i 1955. Totalt er det bygget nærmere 9 millioner Transportere til nå. Den hollandske Volkswagenimportøren, Ben Pon, kunne neppe ane hvilken verdenssuksess han skapte, men faktisk var det en enkel skisse fra ham som la grunnlaget for Volkswagen Transporter.

I et Europa som strevde med å reise seg fra ruiner og aske, så Ben Pon at det var stort behov for et kjøretøy med større lastekapasitet og volum enn det Bobla kunne tilby. Butikkene trengte en liten og enkel bil som kunne transportere varer, og håndverkere av alle slag hadde bruk for en bil der de kunne ha med seg verktøy og materialer. Først forsøkte han å få godkjent en spesiell type lastevogn i Holland, som han hadde sett på Volkswagenfabrikken.

Dette var et enkelt kjøretøy bygget på Boblechassis, med førerhuset over motoren og en lasteplan foran over styrehjulene. Det var ikke mulig å få godkjent denne bilen, men Ben Pon ga ikke opp.

Med utgangspunkt i den allerede velkjente Bobla (VW Type 1) rablet han i 1947 ned en skisse i sin notatbok. Den viser en meget enkel bilkonstruksjon med motoren bak og et stort varerom i midten. Idéen om Volkswagen type 2 var unnfanget. Ben Pon la sine ideer frem for Volkswagens konsernledelse og høsten 1948 ble toppsjefen Heinrich Nordhoff og utviklingssjefen Alfred Haesner enige om at ideen fortjente livets rett.

Den første prototypen ble bygget allerede samme år.

Det viste seg raskt at chassiset som var det samme som for Bobla, var for svakt, og at det var nødvendig med store forandringer av konstruksjonen. Derfor begynte man like godt å utvikle et nytt selvbærende karosseri. Foruten større styrke og et bedre forhold mellom totalvekt og tomvekt, måtte karosseriet også gjøres mer aerodynamisk. Forsterkede bremser og lavere drivstofforbruk var andre viktige mål. Den nye prototypen fikk forsterket fjæring og større støtdempere på en ny framaksling.

Ved overgangen til selvbærende karosseri, bestemte konstruktørene seg også for å utstyre både framaksel og bakaksel med doble torsjonsfjærer. Samtidig ble det gjort visse forbedringer i førerhuset. Blant annet ble det installert varmeapparat, eller rettere sagt varmekanaler fra motorrommet og frem til førerplassen og defroster på venstre frontrute. Forsøkene med prototypen var meget oppløftende. Bilen ble testet over en distanse på mer enn 12 000 km, for øvrig en strekning med usedvanlig dårlige veier.

Den 19 mai 1949 kunngjør Nordhoff datoen for produksjonsstart. Det skal skje senest 1. desember samme år. Den 12. desember presenteres de første modellene for pressen. Serieproduksjon fra 1950 Den 8. mars i 1950 startet serieproduksjonen. Den første Volkswagen Transporter ble bygget i Wolfsburg. Den hadde 1,1 liters motor på 25 Hk og en toppfart på 80 km/t.

Til tross for de fattige 25 hestene, var den «råsterk», takket være en ekstra utveksling ved drivhjulene som også medførte en fin, høy bakkeklaring. Dette gjorde bilen til en skikkelig «klatregeit» på alt slags underlag fra ørkensand til snø. Grunnlaget var lagt for nok en verdenssuksess. Selv om det i startåret bare ble bygget 60 Transportere, utviklet det seg raskt en stor interesse for varebilen.

Allerede før utgangen av 1954, ble det produsert 100 000 eksemplarer og dagsproduksjonen kom opp i mer enn 80 biler. Volkswagens ledelse innså raskt at Transporteren hadde et stort potensiale. I 1955, samtidig med at man feiret produksjonen av Volkswagen nummer én million, startet byggingen av en egen Transporterfabrikk i Hannover.

Den 8. mars 1956 åpnet fabrikken. Allerede i september samme år rullet Transporter nr. 200 000 av samlebåndet.

Tre varianter i 1956
Fra sitt utgangspunkt som ren varebil, ble Transporteren raskt utviklet i nye retninger. Da fabrikken i Hannover åpnet, gikk tre forskjellige varianter av modellserien på samlebåndet. Det var varebil, pickup og buss. Allerede på 50-tallet så også eksterne bilbyggere store muligheter i Transporterkonseptet, og det ble raskt utviklet en rekke forskjellige spesialmodeller til ulike formål, slik som ambulanse, brannbil, campingbil og så videre.

Den 2. oktober i 1962 forlot Volkswagen Transporter nr. én million samlebåndet. Modellen var en buss, på folkemunne kalt «Sambabuss». Med til sammen hele 19 vinduer og stor takluke ble modellen levendegjort i reklamen som det ideelle kjøretøy for oppdagelsesreisende. I takt med velstandsutviklingen utover 60-tallet, økte også folks utferdstrang og opplevelseslyst. Og selv om ikke alle reisemål var like eksotiske, ble Transporteren og særlig Sambabussen raskt en meget populær feriebil på kontinentet og ikke minst i USA.

Med 34 Hk og en toppfart på 95 km/t kunne man forflytte seg rimelig raskt.

Nye generasjoner
Etter over 10 års produksjon, var det i 1967 klart for en betydelig ansiktsløfting. Den nye modellserien kom med en helt ny og moderne design, vesentlig forbedrede kjøreegenskaper, med større motorer, og etter datidens målestokk også med mye bedre sikkerhet for fører og passasjerer.

Det nye karosseriet hadde hel avrundet frontrute, luftgitter foran, luftdyser i førerhuset og passasjerrommet og betjening av friskluftanlegget med to dreibare brytere. Hele interiøret og dashbordet var nytt, og bilen var forlenget med 100 millimeter. Sidedøren til varerommet ble standardisert som skyvedør. Gjennom de neste 12 årene ble modellen gradvis forbedret.

Motorene ble stadig sterkere og sikkerheten ble bedre. I 1972 ble det for eksempel montert deformasjonselementer i understellet foran, samtidig som sikkerhetsrattstamme med deformasjonselementer også ble tatt i bruk. Alle forbedringene førte til at bilen etter hvert i fagpressen fikk betegnelsen «personvogn-sikker». Og sikkerheten bar økte.

I 1979 var det igjen klart for avløsning. Den nye modellen kom helt og holdent med såkalt flatbygde motorer, som åpnet for et mindre motorrom og større varerom. I 1982 «gikk luften ut av Volkswagen», som pressen sa det. De luftkjølte boxermotorene ble erstattet av vannkjølte boxere på henholdsvis 60 hk og 78 hk.

Vannkjølingen åpnet blant annet for en hittil ukjent kapasitet i varme- og ventilasjonsanlegget. Samtidig med dette kom også 5-trinns gearkasse, og ikke å forglemme, den første dieselmotoren i Transporter, en omarbeidet versjon av 50 hk motoren som var blitt tatt i bruk i Golf. I 1985 skjedde neste store oppgradering. To helt nye motorer ble presentert. Det var en 2,1 liters bensinmotor med hele 112 Hk, og en turboversjon av dieselmotoren.

Samtidig ble Transporteren også tilgjengelig med syncro firehjulsdrift og ekstra høy bakkeklaring. I 1990 var det så klart for en helt ny Transporter- og Caravellegenerasjon. Etter 40 år på samme basis, ble nå motoren flyttet til fronten av kjøretøyet, og man skiftet fra bakhjulsdrift til forhjulsdrift. Modellskiftet representerte det mest revolusjonerende skiftet i Transporterens historie. Et helt nytt konsept ble tatt i bruk.

Transporteren, slik vi kjenner den i dag, kom på markedet med helt nye mål for sikkerhet ,komfort og fremkommelighet. Etter dette ble Transporter og Caravelle stadig forbedret, blant annet med innføring av kollisjonsputer, inntil det i 1996 var klart for en omfattende produktforbedring (Face-lift). Ved denne anledningen ble Caravelle fysisk skilt fra Transporter gjennom en ny og lengre front. Av tekniske endringer er skivebremser bak, stivere karosseri og ny foraksel de viktigste.

Ved denne anledning ble det også introdusert to nye motorer, 2,5 l TDI med 102 HK og 2,8 l VR6 med 140 HK.

Spesialbiler og norske løsninger
Helt fra de første modellene rullet av samlebåndet i begynnelsen av 50-tallet, har Volkswagen Transporter gitt en nesten ubegrenset fleksibilitet som nyttekjøretøy. De aller første modellene ble skreddersydd som brannbil, som ambulanse, som politibil og som liten lastebil.

Til varebilen kom tidlig spesialsydde innredninger, som gjorde modellen ideel som servicebil i mekaniske bransjer, som fiskebil, som brødbil, som kjølevogn og så videre. Ja, til og med som kranbil og stigebil ble den lansert.

Nettopp denne friheten for utallige påbyggere til å lage spesialmodeller på Transporterchassis er en tradisjon som lever sterkt den dag i dag. Det mest kjente eksemplet på dette i Norge i dag, er ambulansene som takket være meget gode påbygg, lave kostnader og spreke, driftssikre og økonomiske motorer er i ferd med å ta helt over dette markedet.

Også til personbefordring har Transporter (og fra 1983 Caravelle) vært meget populær. Helt fra starten ble den bygget som buss med plass til opptil 8 personer. I Norge ville 10 sitteplasser bety at bilen ville kunne selges ute avgift. Etter millimetermåling og mange konferanser både internt og mellom importøren og fabrikken og etter hvert med Vegdirektoratet ble de norske bussløsningen godkjent.

Etter hvert har Volkswagen Caravelle minibuss blitt meget populær i Norge. Som minibuss kan Caravelle leveres med flere seteløsninger, både med ordinære fremovervendte seterekker, og med sidebenker som kan klappes opp. Markedsandelen i 1993 og 1994 var for eksempel over 80%, og i 1997 var den på 56 prosent. . Etter unnfangelsen av minibussen, var det nok en gang tid for kreativitet fra ansatte på Frysja.

Mens Transporter minibuss kunne selges uten avgift sammen med store lastebiler og busser, var det høye avgifter på alle andre biltyper, med ett unntak. Transporterens dobbeltkabiner ble klassifisert som kombinertbil for passasjerer og last, og kun avgiftsbelagt med 9 prosent importavgift. Kunne man lage en innelukket dobbeltkabiner? Ideen var god. Etter hvert ble den også en realitet. i 1984 ble den første såkalte kombibilen presentert.

Løsningen ga en rommelig og sikker bil med plass for fem-seks personer og et digert varerom.

Den spesielle løsningen gjorde med ett Transporter til en meget populær familiebil. Med god plass til fem – seks personer, masse bagasje, en ypperlig kjørekomfort og både spreke og økonomiske motorer, ble Transporter fort meget populær som familiebil, særlig hos aktive barnefamilier. I en tid var Norge faktisk Volkswagenwerks største eksportmarked for Transporter og Caravelle.

Selv om avgiften på den spesielle klassen etter hvert har økt, er fremdeles Transporter og Caravelle kombinertbiler meget populære i Norge.

Related Images:

Tags: ,

Comments are closed.